AS A FILM about active euthanasia, this is a surprisingly vivacious story. Paradoxically, the main character is a source of energy to the people around him: his brother, the brother’s wife and son whom he lives with and who take care of him, his lawyer Julia who also suffers from a chronic degenerating illness, and the unemployed single mother Rosa, who lives in the village and who in the end helps him to arrange his own death. The interplay between these persons is rendered in a nuanced way. Even the closest supporters of Ramón Sampedro want to give him a desire to live rather than assisting him in taking his own life, and find it difficult to accept his decision. In the end, some do, others do not. In one of the film’s most striking scenes Ramón is visited by a priest who also suffers from paralysis from the neck down. The priest tries to convince Ramón that life can be valuable even when one is not able to move, and that judging its value is not down to oneself. Since the priest is unable to ascend the stairs with his wheelchair, the discussion between the two is at first mediated by a round-eyed, young boy who runs up and down the stairs, thereafter by the two debaters shouting to one another. Sampedro argues his case well, and the priest has to leave the house without having achieved his goal. The scene exemplifies how the film is amusing without losing seriousness. It is carried out with a sensitivity that enables jokes on very serious themes without becoming trivial, and without ever losing the main character’s point of view from sight.

JAVIER BARDEM plays very well the main character with a highly expressive face and nuanced low-tuned acting. He renders Sampedro as someone whose charm and wit attracts people, while he tests them at the same time and forces them to see the seriousness of his intensions. Julia, the lawyer, and the main character develop a deep understanding and love for one another. She discovers the poems he has written, with the pen held in his mouth, and insists on having them published. She promises him that on the day that the first printed copy is ready, she will take his life and then her own. However, she changes her mind and mails the book to him without seeing him again. While Ramón Sampedro chooses assisted suicide, the lawyer Julia chooses a slow process of physical and mental dissolution, involving paralysis and loss of memory. The question posed to the viewers is whether we are able to accept the choices of both. The film is hereby highly recommended.

MAR ADENTRO (English title: THE SEA INSIDE), Spain, 2004.
Directed by: Alejandro Amenábar
Screenplay: Mateo Gil, Alejandro Amenábar Actors: Javier Bardem, Belén Rueda, Lola Dueñas, Mabel Rivera, Celso Bugallo, Clara Segura, and others.
Prizes: Among others: Venice, 2004: Grand Prix, Javier Bardem: Volpi Cup for best actor, Young Cinema Award for best international film, 2005: Oscar for best foreign language film.

TIL Å VÆRE EN FILM som tematiserer aktiv dødshjelp, er dette en overraskende humørfylt skildring. Hovedpersonen fungerer, paradoksalt nok, som en kraftkilde for menneskene som omgir ham – broren, og brorens kone og sønn som han bor oss og som tar seg av ham, advokaten Julia som fører saken hans og som selv har en kronisk, degenererende lidelse og den arbeidsledige alenemoren Rosa, som bor i landsbyen og som til slutt hjelper ham å få i stand sin egen død. Samspillet mellom personene er skildret med mange nyanser. Selv Ramón Sampedros nærmeste støttespillere ønsker å gi ham lyst til å leve, snarere enn å assistere ham i å ta sitt eget liv, og har vanskelig for å akseptere hans beslutning. Til slutt gjør noen det, andre ikke. På et tidspunkt blir Ramón oppsøkt av en prest som selv er lam fra halsen og ned og som vil overbevise ham om at livet kan være verdifullt også uten at en kan bevege seg, og at en vurdering av dets verdi ikke er opp til en selv. Presten kommer ikke opp trappen med rullestolen sin, og diskusjonen to imellom foregår først formidlet av en storøyd, ung gutt som løper opp og ned trappen, deretter ved at de to debattantene roper til hverandre. Sampedro argumenterer godt for sin sak, og presten må forlate huset med uforrettet sak. Scenen utgjør et høydepunkt i filmen, og eksemplifiserer også et gjennomgående trekk ved den, idet den er humoristisk uten at alvoret dermed går tapt. Det hele er gjennomført med en sensitivitet som gjør at det også kan spøkes med svært triste temaer uten at det blir platt, og uten at hovedpersonens ståsted noen gang tapes av syne.

JAVIER BARDEM, som spiller hovedpersonen, bærer mye av filmen med sitt uttrykksfulle ansikt og nyanserte, lavmælte spill. Han skildrer Sampedro med en sjarm og et vidd som tiltrekker mennesker, samtidig som han setter dem på prøve, og presser dem til å se alvoret i hans intensjoner. Julia, advokaten, og hovedpersonen utvikler en dyp forståelse for og kjærlighet til hverandre. Hun oppdager diktene han har skrevet, men pennen holdt i munnen, og insisterer på å få dem publisert. Hun lover ham også at den dagen det første trykte eksemplaret av boken foreligger, skal hun ta hans liv og deretter sitt eget. Imidlertid ombestemmer hun seg, og sender ham boken i posten uten å se ham igjen. Mens Ramón Sampedro velger assistert selvmord, velger advokaten Julia å imøtegå en langsom fysisk og mental oppløsningsprosess, som involverer lammelser og hukommelsestap. Klarer vi å akseptere begges valg? Filmen er herved anbefalt.

MAR ADENTRO (norsk tittel: HAVET INNENFOR), Spania 2004.
Regi: Alejandro Amenábar
Manus: Mateo Gil, Alejandro Amenábar Skuespillere: Javier Bardem, Belén Rueda, Lola Dueñas, Mabel Rivera, Celso Bugallo, Clara Segura, m.fl.
Priser: Bl.a. Venezia 2004: Grand Prix, Javier Bardem: Volpi Cup for beste skuespiller, Young Cinema Award for beste utenlandske film, 2005: Oscar for beste utenlandske film.