Dictum

Denne kommentaren er ment som en kritikk av Birgitte Midttuns tidligere trykte artikkel om Judith Butlers forfatterskap med tittelen ’En Snill Jødisk Pike’ (Morgenbladet 9.12.05).

En av tingene som først og fremst må sies om Judith Butler, er at hun lever det hun teoretiserer om, og det er det som ble vist direkte via et foto av henne i en for stor herredress og for store herresko. Vi som var så heldige å treffe henne som person, vet veldig godt at ’she walks like a man, she talks like a man, and she drives BMW convertible’. Men om det kan kalles kjønnsløst er en helt annen historie. Det å fremstille hennes arbeid som en type freak show er veldig lite profesjonelt gjort, uansett hvem forfatteren av en slik presentasjon måtte være.

Judith gjør ikke mer enn å leke en sosialantropologisk lek med folks forestillinger om hvem som er hva, hvorfor og hvordan. Det synes jeg er et i økende grad nødvendig tankeeksperiment i et land som det USA er per i dag, som styrer alle andres forestillinger om det samme. Det at kjønn er lært og ikke medfødt er noe alle burde vite uten at de trenger å bli fortalt det av Judith. Det som er så spesielt med Judith, er at hun gjør det på en lite maniert måte. Judith biter hodet av den typen main stream-teoretiske tradisjoner som for eksempel konformister som Martha Nussbaum representerer. Hun velger sitt kjønn på tross av hva samfunnet krever av henne, og ingen skal fortelle henne noe annet. Hun demonstrerer det for oss uten noe ”pardong” til hvilken grad vi kvinner lever i menns verden hvor menns ideer forteller oss hva som er virkelig og ikke. Hun argumenterer for at det ikke så mye er kroppen vi er født som, som det som vi er født i, en forutbestemt meningslek, som gjelder her. Det at Birgitte Midttun falt for leken viser bare hvor lite refleksjon hun praktiserer om dagen.

Et annet problem med en slik spekulativ reduksjon av Judiths forfatterskap til ’gay and lesbian freak show’ er at det ignorerer fullstendig Judiths senere bøker utgitt sammen med Slavoj Zizek, hennes langvarig engasjement i fredsmekling mellom jøder og palestinere, hennes boikott av det israelske akademiet på grunn av dårlig behandling av ikke-Ashkenazy jøder i Israel, eller hennes engasjement for feministiske organisasjoner rundt hele Eks-Jugoslavia og hennes fysiske tilstedeværelse i Bosnia i tider der ingen andre vestlige akademikere engang ville innrømme at folkemord pågikk på Balkan. Dette er bare noen andre sider av JBs persona som viser at hun er så mye mer enn det Birgitte Midttun kan, eller i det hele tatt ønsker, å presentere.

Etter min mening dreier problemet som oppstår i Morgenbladet seg ikke bare om mistolkning, men også om dårlig journalistikk, siden så mange andre ble dratt inn ved å bli ’klipp og lim’-sitert, for å skape en form for dårlig og misvisende debatt. Dette reflekterer ikke egentlig hva folk mener om Judiths forfatterskap, men hva noen tillater å si ved bruk av sitater fra akademiske kjendiser, om noe de ikke egentlig forstår.

For eksempel kan det at Toril Moi en eller annen gang har skrevet en historisk kritikk av Butlers bruk av Platons modeller, ikke bare forstås bokstavelig siden vi her snakker om bare en setning. Alle vet at det er sider ved Platons teori som er universalistiske, beskrivelser som har berørt essensen av hva det betyr å være et menneske og derfor blitt sett på som klassikere i den vestlige filosofihistorie. Å forstå sitatet fra Toril Moi bokstavelig her, ville også bety at vi ikke kan bruke Aristoteles’ dydsetikk bare fordi den der og da var ment bare for menn. Eller at ikke kan tro på Freuds analyse siden den var basert bare på øvre middelklasse-, hysteriske husmødre fra Wien?

En slik påstand kan ikke tas alvorlig når Toril Moi skulle være adressat for en slik vanvittig spekulasjon.

Når det gjelder Martha Nussbaums vulgære kommentarer om Judiths forfatterskap, spesielt feministisk teori, er det litt vanskelig å forstå hvorvidt hun skal kunne ha noe konstruktivt å si om det i det hele tatt. M. Nussbaum er en del av det ”veldannede” amerikanske establishment som hun representerer og nyter veldig godt av. MED ANDRE ORD Nussbaums konformistiske feministiske teori faller godt i smak hos den hvite, mannlige, heteroseksuelle, skattbetalers ide om hva, hvordan og hvorfor kvinner er. For hvis vi skal dømme noen på grunn av formatet og ikke innholdet, er Martha Nussbaum ikke noe annet enn en litteraturviter som får trykket omtaler av sine bøker i New York Times med helsides foto av seg selv kledd i dress og silkebluse, ’a business woman for sale’. Noe som etter min mening veldig godt illustrerer hva hennes ide om feminisme er, en teori som, i følge Agnes Heller (kanskje den største feministen som aldri har skrevet noen feministiske argumenter), skal drive oss tilbake til kjøkkenet.

Det at Kristeva trukket inn i en slik misvisende debatt er heller ikke tilfeldig, siden hun nå for tiden betraktes som en av størrelsene innenfor den akademiske verden som ikke så lett kan forbigås. Spesielt fordi hun i fjor har fått en av de mest prestisjefylte norske prisene for sin akademiske innsats. Men at den har gjort noe med debatten er ikke noe vi kan ta for gitt. De som kjenner til Julia Kristevas skrifter godt nok, er ikke overasket over kommentaren Midttun siterte i sin presentasjon. Kristevas persona er også grunnen til at Kristeva blir sett på som en ekte Diva av så mange av oss. En Diva som aldri ville komme med vulgære og usaklige angrep mot andre, slik Nussbaum gjør. Når Kristeva sier at dette er et blindspor, hun er bare enig med oss andre som helst vil konsentrere oss om å komme oss videre i vårt arbeid, og skape en bedre tilværelse for fremtidige generasjoner som skal fortsette vår kamp i menns verden, istedenfor å gi nedlatende, impotente kommentarer, på godt norsk: slenging med leppa à la Nussbaum, som bare gjør fremgang og forandringer enda vanskeligere for samtidige og fremtidige generasjoner av kvinner som ikke fortjener en slik sabotasje.

En annen ting vi alltid kan ha i tankene, er om Birgitte ville laget et like skandaløst bilde av en mann som var like god som Judith i sitt arbeid og generelle samfunnsengasjement hvis han av og til opptrådte i miniskjørt (og her snakker vi ikke om kilt!!!) i offentligheten.

Ja vi elsker Judith Butler…