Tredelt stamme
Litteraturen kan beskrives som en stamme som strekker seg opp og deler seg i tre grener, som igjen deler seg inn i nye grener. De tre grenene er skjønnlitteraturens tre hovedsjangre: epos, drama og lyrikk.
Epos
Epos kalles også episk diktning, og er nettopp dette: Et langt, fortellende dikt som har en bundet (eller fast) form. Epos framstiller som oftest en hendelse fra fortiden. Denne hendelsen kan være oppdiktet eller historisk. I lange tider var eposet den dominerende formen for fortellende diktning.
Lyrikk
Av de tre hovedsjangrene er lyrikk den som ligger nærmest sang og musikk. Samtidig er lyrikk den mest subjektive av de tre; her kommer dikterens tanker og følelser frem og danner en stemning og atmosfære framfor en fortelling eller handling. Forskjellige former for lyrikk er vise, hymne, sonett osv.
Drama
Den siste av de tre hovedsjangrene er dramaet, en form for litteratur hvor handlingen fremstilles som en dialog som er ment å fremføres på en scene o.l. Drama kan igjen deles i undergrupper, hvor de viktigste er tragedien og komedien. Dømmer man etter handling kan man skille karakterdramaet, hvor handlingen bestemmes av personenes karakter, og situasjonsdramaet, hvor en «overmenneskelig skjebne» og en form for ytre krefter bestemmer handlingens gang.
Romanen
Skal man plassere romanen i en av de tre hovedgrenene vil den falle innunder episk diktning, ettersom den episke sjangeren også omfatter novellen, eventyret, fortellingen, vitser osv. Det er lett å skjønne at den ikke er drama, ettersom den inneholder mer enn dialoger, eller lyrikk, ettersom den ikke er skrevet i verselinjer.
Det er vanlig å regne Miguel de Cervantes «Don Quijote» (1605) som den aller første romanen, til tross for at islendingesagaene er skrevet i en form som kan minne om romaner. Romanen slo for alvor gjennom i Europa på 1700-tallet, og er den dominerende formen for fortellende diktning, og den viktigste litteraturformen i dag.