Og noen forskjellige typer litteratur
Litteratur er en skriftlig nedtegnet form for et folks diktning – også kalt skjønnlitteratur. Denne deles ofte inn i tidsepoker eller etter nasjonalitet eller sjanger. Når litteraturen representerer et folks historie og fremvekst kalles dette «nasjonallitteratur». Dersom litteraturen når utover et lands grenser og blir internasjonalt/globalt, kalles det «verdenslitteratur».
Det ligger et mangfold i begrepet «litteratur», som kan endres og tilpasses alt ettersom behovet for definisjoner endrer seg. Mange kritiserer begrepet «litteratur» ettersom det blir brukt nesten synonymt med «skjønnlitteratur». Begrepet har derfor blitt mer omfattende, og inkluderer nå folkelig og populær litteratur, ulike former for sakprosa og faglitteratur.
Litteraturen er i dag gjenstand for analyse og forskning, og det har blitt opprettet egne metoder og studier innen såkalt «litteraturvitenskap». Slik har det ikke alltid vært, selv om litteraturen nok alltid har blitt diskutert og kritisert.
Gjennom tidene har litteraturen vært et verktøy for skildring og kritikk av tidligere og samtidens samfunn. Dette ga litteraturen en viktig rolle som katalysator og pådriver for endringer og, i noen tilfeller, revolusjon. Litteraturen har en sterk påvirkningskraft, og har av den grunn til tider blitt sett på som mye mer enn underholdning: Litteratur ble i enkelte tilfeller oppfattet som farlig og skadelig, blant annet for et samfunns verdier. For å motvirke skaden forsøkte man blant annet sensur, forbud og bokbål.
Blant flere forfattere som gjennom skuespill og romaner har bidratt til samfunnskritikk, og dermed til endringer og reformer, er Camilla Collett, Henrik Ibsen, Henrik Wergeland, Amalie Skram, Charles Dickens osv. Ettersom litteraturen var en av de få underholdninger man hadde før i tiden var dette et medium som nådde ut til mange; dermed fikk litteraturen automatisk en sterk påvirkningsevne.
Litteraturen har kommet til uttrykk gjennom forskjellige medier ettersom samfunnet har endret seg, f.eks. som bøker og skuespill, og i dag også som manuskript i film og TV, og kanskje til og med som tegneserier.