Er det egentlig det samme?
Lydopptak begynte med Thomas Edisons oppfinnelse «fonografen» i 1877, som ti år senere ble etterfulgt av grammofonen. De første opptakene av lydbøker kan spores tilbake til 1930-tallet, men det var på 1970-tallet at lydbøker virkelig ble «en greie» – den gangen med kassetter. Trykkekunsten derimot har eksistert helt siden Gutenbergs dager, og papirutgaven av bøker er fortsatt den mest vanlige bokformen, til tross for at lydbøker vokser i popularitet og mangfold.
Fordeler med lyd
Mange begynner å se fordeler med lydbøker som papirutgaven ikke har: Den absolutt største av disse er at lydbøker frigjør hendene våre. Man kan blant annet høre på bøker mens man er på farten, mens man vasker huset og mens man handler mat i butikken.
Lydbøker kan også forbedre lytteevner. Når du hører på lydbok må du være oppmerksom og legge merke til detaljer hvis du skal ha sjanse til å forstå sammenhengen. Dermed kan lydbøker bidra til å forbedre og modne lytteevnen, noe som kan komme til nytte i mange sammenhenger. Forståelse og uttale vil også med stor sannsynlighet bli forbedret hvis man hører mye på lydbøker. I tillegg vil det bli lettere å kjenne igjen ord, samtidig som vokabularet utvides – slik det også gjør når man leser bøker.
Fordeler med papirutgaven
Mange av fordelene med lydboken finner vi også i papirutgaven, blant annet forbedret vokabular. En klar fordel med papirutgaven i motsetning til lydbøker er at du slapper mer av når du leser papirversjonen, nettopp fordi du ikke kan gjøre alt mulig annet samtidig. Papirutgaven går heller aldri tom for batteri eller strøm, kan tas med overalt og forbedrer skriveferdighetene dine. I de fleste tilfeller tar det også kortere tid å lese en bok enn det tar å høre på en lydbok, ettersom vi leser flere ord i minuttet enn stemmen på lydbåndet klarer å uttale.
Hva er så best? Det avhenger helt av hvilke behov du har, hvor du har tenkt å lese/høre på boken, og hva du syns har best fordeler. Kanskje svaret bør være: Ja takk, begge deler!